Intervju med Ståle Lefdal Simonsen, leder i Enebakk IF Fotball

Ståle Lefdal Simonsen tok over styringen i fotballgruppa i 2018. Vi som er aktive i fotballgruppen har lært å kjenne Ståle som en dyktig og handlingskraftig leder, men han er ikke akkurat typen til å rope så høyt om alt han gjør for fotballen i Enebakk. For at alle skal få muligheten til å bli litt bedre kjent med lederen i fotballgruppa så vi oss nødt til å sette oss ned og ta en liten prat med Ståle.

Du tok over som leder av fotballgruppa i 2018. Hva gjorde at du stilte til ledervervet?

Som pappa med barn som er aktiv i fotballen, så mener jeg det er viktig å hjelpe til slik at tilbudene opprettholdes, og om mulig videreutvikles. Jeg ble spurt av valgkomitéen, og brukte vel ikke så lang tid på å tenke meg om. Jeg ville vel uansett meldt meg til diverse dugnader og stilt der det trengtes hjelp, så hvorfor ikke i gruppestyret.

Hvordan har veien vært så langt?

Nå har det vært mange flinke folk i Enebakk Idrettsforening i mange år som har lagt til rette og opprettholdt aktivitetsnivået. Vi startet derfor ikke på bar bakke, og mange av de som allerede besatt forskjellige verv, delte av sine erfaringer. 

Det finnes like mange måter å «styre» en gruppe på som det finnes ledere, og vi følte for å gjøre en liten kursendring. Det fører som regel med seg noen utfordringer når man staker opp en kurs andre ikke har gått før, men det har vært artig, veldig artig. For ikke å nevne alle de flotte nye bekjentskapene man har gjort seg så langt. Vi har fått inn så mange flotte og utrolige dyktige folk i de forskjellige vervene, noe som har gjort dette til en artig hobby faktisk.

Det har kostet litt tid, det har det. Men nå er kursen staket ut, og jeg tror veien videre blir enklere å gå. Det er blitt utarbeidet mange gode rutiner som gjør de forskjellige prosessene enklere i fremtiden. Mye enklere og mindre tidkrevende faktisk.

Hva skal til for å være en god leder for Enebakk IF Fotball?

Nå vet ikke jeg om jeg er noen god leder, og jeg visste heller ingen ting om det å lede en fotballgruppe før jeg takket ja. Det var derfor viktig for meg å ta kurs. NFF Akershus arrangerer forskjellige lederkurs der del 4 er for de virkelig store oppgavene i større klubber. Jeg tok lederkurs 1, 2 og 3. Det var med på å gi meg et godt grunnlag, noe jeg følte var nødvendig. 

Med dette vervet er jeg blitt gitt muligheten til å realisere noen ønsker jeg hadde for gruppa. Men man fungerer uansett ikke som leder uten gode medhjelpere. Man er som et lag også i grupperommet. Messi er god, men han vinner ingen kamper alene, så det å støtte seg på sine medspillere og forankre nesten alle avgjørelser, har jeg sett på som viktig. Jeg tror ellers at jeg har fungert mer som en medspiller enn leder.

Å ha et godt humør og være litt rund i kantene er min fremtoning og det føler jeg har fungert godt for min del. Det viktigste er nok finne et lag der alle fyller sine roller. Også blir det så mye bedre stemning når man er blid. Litt kaffe, boller og kaker på gruppemøtene hjelper også.

Hva er du mest fornøyd med å ha fått til?

Det er ganske mye, men det handler ikke om hva jeg har fått til. Å ha fått med meg så mange flinke bidragsytere i gruppestyret og andre viktige verv, er nok det jeg er mest fornøyd med. Sammen har vi fått til ganske mye på kort tid. Som et resultat av den iveren og innsatsen som gjøres på feltet, føler jeg at humøret er på topp hos de aller fleste. Å komme ned en sommerkveld og se 3-4 grupper trene sammen, banen er full av glade og ivrige voksne og barn. Altså… At det da i tillegg er full møteaktivitet i kantineområdet, viser bare at her vil mange gjøre noe sammen for holde barn og unge aktive.

Men spørsmålet ditt ja. Igjen, jeg er veldig fornøyd med at arbeidet med Stadion er i gang. Vi trenger en naturgressmatte, og den bør klubben fortsette å utbedre. Jeg er selvfølgelig veldig fornøyd med at vi klarte å gjennomføre programmet og ikke minst kvalifisere oss som Kvalitetsklubb Nivå 1 på så kort tid. Det at vi på en måte har gjennomgått fotballens ISO-sertifisering, sikrer kvalitet i alle ledd. 

Kiosken på Vidotta var ett av de første prosjektene vi satte i gang, og det gikk over all forventning. Her kan vi bare takke lokale bedrifter for deres bidrag, Sparebankstiftelsen og medlemmers bidrag gjennom Spleis. Det var artig, men også nødvendig.  Uten kioskinntekter, måtte vi sett på andre måter å hente inn driftsmidler på. 

Takket være enkelte, har vi nå jentelag i hele 3 aldersgrupper. Det er utrolig artig og her håper jeg enda flere blir med. Det er også utrolig spennende at vi fikk i gang et juniorlag. Det var noe frem og tilbake og avgjørelser måtte tas raskt, men vi havnet sammen med Sportslig leder på det beste alternativet. Og, de har klart nivået over all forventning. Vi mistet A-laget rett før vi kom inn i gruppestyret, men nå har noen av våre trenere sammen med sportslig klart å etablere ett nytt spennende lag.

Og til sist…nei, det er så mye, mye mer. At vi har skolert alle trenere (nye skoleres fortløpende), at vi har noen i gruppa som virkelig har tatt tak i sosiale medier og markedsført oss heftig og bra. At vi nå er mer synlige og selvfølgelig at vi merker en økt interesse fra de fleste for å hjelpe til med mindre oppgaver. Det er veldig gledelig.

Hva står øverst på lista fremover?

Skulle ønske jeg kunne sette fingeren på kun én ting. Skulle også ønske jeg hadde en liste der jeg kunne rangere oppgaver, men det har jeg dessverre ikke. 

Vi har noen kull med veldig få barn. Å få rekruttert nye ivrige fotballspillere inn i disse kullene er nok noe av det viktigste fremover. Spesielt i en tid som denne. Selv om vi har en Sportslig leder som på en fornuftig måte legger opp til hospitering opp og ned, så er det viktig med store nok kull. Det øker trivsel, samhold og trygghet, som igjen gir grobunn til mestringsfølelsen. 

Ved å få inn flere aktive barn, så finnes det alltids et håp om at nye ivrige voksne også kan være med å bidra. Så, utover det å holde anleggene ved like, noe som er viktig for at vi kan tilby aktivitet, så er rekruttering alltid på topp av listen, om jeg hadde hatt en. 

Hvor er Enebakk IF Fotball om et par år?

Vi gjorde et lite temposkifte i 2018/2019, noe som satte fart på enkelte prosjekter. Nå fikk vi et litt annet 2020 enn forventet, og det har vært mer fokus på smittevern enn aktivitet, noe som selvfølgelig kunne sette en stopper for videre utvikling. Til tross for at aktiviteten ble noe amputert, så har vi virkelig giret opp enda et hakk i form av hvordan vi informerer, kommuniserer og synliggjør oss. Klarer vi å fortsette dette arbeidet, altså ferdigstille rutinene slik at dette blir en naturlig del av den daglige driften, så tror jeg Enebakk IF Fotball kommer til å vokse som gruppe. Rekrutteringen av nye kull virker å være på god vei til å lykkes, vi kommer til å føle et større eierskap til klubben vi er medlem av, og jeg tror vi kommer til å hevde oss på A-lags nivå (om vi får lov å komme i gang). 

Det bygges nye boliger i og rundt Enebakk og her kommer det inn nye engasjerte barn og voksne som vil ha et ønske om å bidra lokalt. Plass har vi også nok av, og jeg håper vi kan bygge ut der vi per i dag ikke har gjort oss ferdige. 

Jeg tror også strukturen endres fra topp i klubben og med det så vil hele klubben bli gitt en mulighet til å ikke bare nærme seg, men hevde seg med nærliggende klubber med tanke på drift. Jeg syns derfor at fremtiden til Enebakk IF Fotball ser lys ut. Om vi er der allerede om et par år er jeg usikker på, men at vi er på god vei, det tror jeg. 

Hva er én ting med Enebakk IF Fotball du har lyst til å sette søkelyset på, som mange kanskje ikke vet?

Det er ingen av oss som får en eneste krone for å gjøre det vi gjør! Det er derfor viktig at så mange som mulig kan hjelpe til slik at alle kun gjør litt i stedet for at noen få gjør mye.

Det skjer mye i Enebakk IF Fotball for tiden, og mer skal skje i årene fremover. Har du lyst til å være med oss på veien videre mot nye høyder? Ta kontakt, det finnes uendelige muligheter til å bidra!